De viktigste tingene du må legge merke til når du shopper klær online

Det er blitt mer og mer vanlig at vi handler det nye tøyet vårt på nettet. Industrien legger opp til det, og vi som kunder syns det er enkelt og greit. Utvalget er større enn det man kunne få plass til i de fleste klesbutikker, og i tillegg kan man gjøre det hele mens man ligger i sofaen og gløtter på TV-en.

Hovedårsaken til at online handel generelt har hatt en eksplosiv utvikling over de siste årene er selvfølgelig at de fleste nå har fått en personlig datamaskin som de faktisk bruker. Vi snakker selvfølgelig om telefoner og nettbrett. Det var det som skulle til for å få den andre halvparten av befolkningen til å fatte interesse for å ta i en data.

Men det finnes noen ulemper ved å shoppe tøyet sitt online, og det er grunnen til at vi fortsatt ikke har sett slutten på motebutikker, selv om vi nok kommer til å se at flere og flere kommer til å måtte lukke dørene, og at vi står igjen med enkelte store kjeder som selger oss tøyet sitt, som for eksempel H&M, som nok ikke kommer til å gå under med det første.

Angsten for å bestille klær og sko som ikke passer

Den største sperren er selvfølgelig at det er vanskelig å prøve på ting, og at det er litt stress om noe ikke skulle passe, eller om det som er blitt levert, over hode ikke ser ut som bildet av det som ble bestilt.

De fleste varehus har løst dette problemet med å kunne prøve på ting, ved at de inkluderer eventuelle returkostnader i prisen til det som blir solgt. Dette er noe som det er verdt å se etter. Om retur blir avertert som gratis, betyr dette at alle som handler i nettbutikken, også betaler for de av kundene som oftere returnerer ting.

Om du er mer usikker på hva du liker, og oftere angrer på online kjøp, bør du definitivt kjøpe tøyet ditt på et nettsted som tilbyr gratis retur. Om du derimot kjenner din egen størrelse, og er rimelig sikker på hva du liker, så kan det lønne seg å bestille fra nettsteder som kunngjør at returer koster litt ekstra.

Å bestille klær fra Kina kan være en gamble

Når sant skal sies, så vet vel de fleste at mesteparten av klærne som selges i Europa kommer fra Asia. Om klærne ikke kommer fra Kina, så kommer de gjerne fra fattigere land, lengre syd på kontinentet, som Bangladesh eller Myanmar. Men dette tøyet produseres gjerne under tett oppsikt fra vestlige kjeder, som også sørger for kvalitetskontroll og et minimum av sikkerhetsrutiner.

Dette betyr at tøyet blir importert over omveier, og at det dermed også øker i pris. Hele den vestlige forsyningskjeden skal jo ha noe å leve av, og selskapene trenger selvfølgelig også litt penger for å drive med reklame og markedsføring.

Da kan det virke forlokkende å bruke en av de kinesiske sidene som tilbyr direkte kjøp av klær fra forskjellige produsenter i Asia. Men dette innebærer en viss risk, som det ofte er vanskelig å beregne fullstendig. Det beste man kan gjøre, er å ta sjansen på at det går bra, og at kjøpet faktisk lønner seg, fordi klærne som ble kjøpt kun kostet en femtedel av vanlig salgspris i Norge.

Ulempene ved slike kjøp kan selvfølgelig være mange. En av de største sperrene er at leveringstiden ofte kan strekke seg utover mer enn en måned, gjerne oppimot 50 dager. Dertil kan returen være kostbar, på en måte som gjør at det ikke lønner seg å returnere eventuelle feilkjøp eller gale leveringer.

En annen hindring er at slike salgssteder ofte ikke følger de samme etiske retningslinjene, som vi er vant med. Ofte lyves det langt mere om varens kvaliteter, både når det kommer til likheten til bildet som presenteres, så vel som hvilke materialer som stoffet er laget av, eller størrelsen. En XL er ikke XL verden over, men relativ til gjennomsnittsstørrelsen på befolkningen som tøyet egentlig er tiltenkt.